BUT FIRST, COFFEE.

Kaffe og lykke – Tomato potato

Kaffe er tilgjengelig absolutt over alt, og forbruket stort. Norsk Kaffeinformasjon viser til statistikk om hvordan vi i Norge (rett bak Finland) ligger helt på verdenstoppen når det kommer til forbruk av kaffe sammenlignet med antall innbyggere. De aller fleste skal visstnok være her i Midt-Norge. Med Trondheim som landets største og beste studentby, er det kanskje ikke så overraskende?

For dette innlegget vil først om fremst ta for seg kaffen og dens (for mange uunnværelige) plass i studiehverdagen. For eksempel vil man, ettersom Exphil-forelesningene begynner klokken 08:15 enkelte morgener, kunne legge merke til en gradvis større omfavnelse av kaffekoppen for mange studenter utover semesteret. Og så er det jo en gang slik at innleveringsfristene for høstens semesteroppgaver er i ferd med å prikke oss på skulderen for å varsle innkommende skippertak – en studiepraksis der kaffe er helt avgjørende for å lykkes. Ikke minst blir kaffen som vår egen lille hverdagshelt, etter hvert, når eksamens-og mørketida kommer hånd-i-hånd, som et brutalt smell, fra midten av november.

Vi ser også at samfunnet gjenspeiler dette. På hvert gatehjørne er det både kaffebarer-eller automater å finne. De står rundt omkring på skoler og universitet, arbeidsplasser og kjøpesenter, treningssenter og sykehus, togstasjoner og flyplasser, bare for å nevne noen. Med såpass god tilgang til og forbruk av den, blir akkurat denne drikken stor del av hverdagen for mange, selv om hver kopp kan være ganske liten.

jakobsensvart.png

Kaffepause på Jacobsen & Svart. Lokalet finner du like ved Bakke bro og her har de sykt digg kaffe (Foto: Privat, 2016).

De er jo muligens trivielle detaljer i hverdagslivene våre, disse edle dråpene med sort gull, som det har blitt omtalt som av meg selv og andre kaffeelskere. En kilde til hverdagslykke, om du vil. Hva som kan regnes som lykke vil variere mellom individer og de kulturene som disse individene tilhører, og er et svært omdiskutert spørsmål. Det kan godt være de store begivenhetene som å få drømmejobben, oppleve at den du er forelska i også føler det samme for deg, eller kanskje det å nå et mål du har jobbet iherdig mot over lang, lang tid. Det kan være en sinnstilstand, som opplevelsen av det å ha det bra med seg selv – Og det kan være småting som påvirker oss i et lite øyeblikk av gangen, før det flyter over i noe annet. Når det er sagt, så er det jo disse øyeblikkene i hverdagen som er med på å gjøre resten av dagen såpass bra.

Lykke er et veldig abstrakt og flytende begrep, også fordi det er så vanskelig å definere og måle helt konkret, i tillegg til at det oppleves som subjektivt. Kaffe er også flytende – Og oppleves nok like forskjellig mellom mennesker som det lykke gjør, men jeg kommer på flere sammenhenger som tilsier at kaffe har noe å si for en litt lykkeligere (student)hverdag.

Kaffekulturen er over alt

Hva er egentlig greia med å drikke såpass uhorvelig store mengder kaffe? I følge sosiologen Susie Scott er både kaffe- og tepauser særlig utbredte ritualer for veldig mange i vestlige samfunn. Hun peker på hvordan slike pauser fungerer som markeringer av rytmene i folks arbeidsliv, hvordan de blir ansett som nødvendige for oss både for å få pusterom fra hverdagens kjas og mas, samt belønninger eller motivasjon vi gir til oss selv. For eksempel kan man (og må man) ta pauser underveis mens man gjør ferdig det man jobber med, slik som semesteroppgaver eller blogginnlegg – Jeg har selv kaffekoppen stående til høyre for datamaskinen, i påvente av mitt neste frustrasjonskick over å få akutt skrivesperre.

alldatcoffee.png

Det blogges fra Sosiologisk Poliklinikk. Kaffe er ei selvfølge: Vi har begynt å telle liter (Foto: Privat).

Men er dette nytt, egentlig? Kaffekulturen strekker seg over lang tid og flere samfunn over hele verden. Norsk Kaffeinformasjon, et opplysningskontor for kaffe på nett skriver at kaffens fremvekst stammer så langt som tilbake til 1700-tallet og utbredelsen av såkalte “coffee houses” i England. De skriver videre at dette har skutt fart i de siste tiårene, og forklarer hvordan kaffebaren (som en egen sosial institusjon) har blitt en helt selvfølgelig del av vår urbane hverdag i storbyen. Men kaffekulturen er jo over alt – Drar du hjem til besteforeldrene dine, er det stor sannsynlighet for at de har et fast, innlagt “måltid” i løpet av dagen, det vi kjenner som “kaffe med noe attåt”. Ja, på eldrehjem er dette også lagt inn i de daglige rutinene, med like stor selvfølgelighet som både frokost og middag.

Om vi kaster et kort blikk på film- og TV-industrien, finner vi kaffens plass i menneskers hverdagslige liv også her. Alle som har sett Twin Peaks, først sendt på starten av 1990-tallet, vil kjenne igjen den ikoniske kaffescenen med FBI-agenten Dale Cooper (Har du ikke sett den, sier du? Do it! Ikke bare er kaffescenen til å smile av; Kyle MacLachlan er skikkelig kjekk i dress!).

cooper

“You know, this is, excuse me – a damn fine cup of coffee.” – Dale Cooper (Foto: Welcometotwinpeaks.com, 2016).

At kaffekulturen er en hverdagslig del av livene våre, finner vi også spor av gjennom en av de aller viktigste maktstrukturene i samfunnet vårt: Språket. Gjennom kjente fraser slik som “å ta en kaffe”, “morgenkaffen” eller “But first: Coffee”, avslører dagligtalen blant annet hvordan vi samtaler med, om og rundt kaffe. Også når vi velger billedtekst til posten vår på Instagram, synliggjøres det faktum at kaffen er en sentral del av våre “hverdagsritualer”. Bare det å “ta en kaffe” er en veldig lavterskel aktivitet å inngå i sammen med andre mennesker. Når jeg selv skal pleie kontakten med venner og bekjente, oppleves det som et naturlig valg å møtes over en kopp kaffe. Det blir en måte å forsterke og vedlikeholde etablerte relasjoner på, der du sitter på kafé med en god venn og samtaler om alt og ingenting. I tillegg fungerer det som en perfekt løsning på tidsklemma, opp imot ønsket om å finne tid til de du vil henge med, da det ikke nødvendigvis opptar hele dagen og kan styres ut ifra det som passer med timeplanen. For man har jo alltids tid til å ta en kopp kaffe med venner, ikke sant?

Eventuelt kan det å “ta en kaffe” fungere som en potensiell “ikke-så-altfor-klein-og-formell” første date, der man møtes i offentlighet og blir kjent over, ja, en god, varm kopp med kaffe. Gitt hvordan kaféen som en møteplass er plassert, er det også lettere å rømme sin vei dersom daten viser seg å være øksemorder, eller bare ikke din kopp kaffe (ei litta fri oversettelse, da ordtaket opprinnelig er “not your cup of tea”). Kanskje aktuelt i disse dager, hvor eksempelvis Tinder og andre dating-apper er blitt en vanlig og legitim måte å treffe nye mennesker på. Kaffe blir på denne måten en veldig sosial drikk, da den ikke bare kan konsumeres, men nærmest blir et påskudd for å møte andre mennesker. Den blir gjerne forbundet med noe som er koselig – Samtidig kan den også her få status som hverdagshelt: Så straks den pinlige stillheten setter inn, så er det jo bare å ta seg en slurk.

Kaffe er noe som blir tilbudt, og kanskje forventes å bli tilbudt i mange dagligdagse situasjoner? Hos frisøren blir man gjerne tilbudt kaffe eller te mens håret tørker – Dette bidrar til å gjøre frisørbesøket mye koseligere, og en kan tenke seg til at det kan påvirke relasjonen mellom kunden og frisøren. Her kan man trekke linjer til George C. Homans bytteteori, og en vil kunne anta at det skjer et slags sosialt bytte når frisøren “gir” sin service gjennom å tilby kunden kaffe, og “får tilbake” det at besøket blir en bedre opplevelse for kunden, som vil kunne gjøre at kunden liker frisøren og/eller salongen bedre, og derfor komme tilbake. Eventuelt vil kunden komme til å spre et godt ord om frisøren til andre potensielle kunder, dersom en følte seg godt tatt vare på. Slike bytter går igjen i lignende situasjoner, spesielt der man har med salg og markedsføring å gjøre.

I “gata” oppe på Dragvoll hender det at ulike studentorganisasjoner deler ut gratis kopper med kaffe på stand for å tiltrekke seg flere av de studentene som kommer gående forbi. Jeg må selv innrømme at det fungerer knallgodt, og at denne kaffekoppen har gjort meg interessert i å høre budskapet til de som står der. Og joda, noen ganger er det jo faktisk viktige, så vel som interessante budskap de har å komme med, men kaffen har (i det minste i mitt tilfelle) avgjørende for hvorvidt jeg stopper opp for å høre. Det at studenter vil ha kaffe kan derfor sies å være en taus kunnskap som disse organisasjonene besitter. Altså kunnskap som vi har internalisert og bare vet. Kjekt for å nå inn i hjerterota på forbipasserende studenter under kategorien kaffeelskere.

Og det er gjennom aktiviteter som ikke bare inkluderer, men også fokuserer på kaffe at vi viderefører drikken som en helt naturlig del av våre liv og vår hverdag. Den blir tilsvarende integrert inn i- og reprodusert som kulturell praksis. Takk og lov for det si, for…

“Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar”

(Svantes lykkelige dag (Og om lidt er kaffen klar) – Poul Dissing)

Litteratur

Norsk Kaffeinformation (2016, 29.09). Kaffe.no. Hentet fra Kaffe.no

Ritzer, G. og Stepnisky, J. (2014). Sociological Theory. Singapore: McGraw-Hill

Svantes lykkelige dag  (og om lidt er kaffen klar) – Poul Dissing (2009). [Videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=GhrPgbIHVAQ&t=0m27s

Scott, S. (2009). Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity Press

Welcometotwinpeaks.com. [Foto] (2016). Hentet fra welcometotwinpeaks.com, klokken 17:51

2 thoughts on “BUT FIRST, COFFEE.

  1. OMG, jaa! Kaffe er virkelig en enorm del av hverdagen, i alle fall den norske hverdagen. Som et voksent menneske som ikke drikker kaffe tror jeg at jeg legger ekstra merke til dette; folk drikker den varme drikken når de står opp, før de går ut hjemmefra, når de kommer frem til jobb/skole, når de har pause, når de ikke har pause, når de kommer hjem, før middag, etter middag, til middag. Dere drikker den HELE TIDEN. Og jeg, som ikke drikker den bitre skvipa, får alltid høre at det er JEG som er den rare. Jeg er avviket. Typisk er at jeg får høre at jeg ”kommer til å like det når jeg er eldre”, og før jeg ble student fikk jeg alltid høre at jeg kom til å begynne å drikke kaffe i eksamenstiden fordi ”det gjør alle studenter” (noe som enda ikke har skjedd). Skulle jeg begynt å drikke kaffe ville det vært fordi jeg skulle få være del av det spesielle sosiale miljøet som former seg når en gruppe drikker sammen; koselig, pratsomt og inkluderende.

    Hilsen Lovise fra Typisk Norsk 🙂 Godt jobba!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s