Clinton vs. Trump: En såpeopera for den intellektuelle

20160305_ldd001_0

(Sannhetens øyeblikk er her – Hvem vinner valget over alle valg? Hentet den 08.112016 fra nettsiden til The Economist: https://cdn.static-economist.com/sites/default/files/images/print-edition/20160305_LDD001_0.jpg)

Når vi nå står på kanten av det kanskje mest spennende (og ikke minst skremmende) presidentvalget i USAs (og kanskje verdens) historie, ønsker jeg å stoppe litt opp og kort reflektere over det siste et- og et halve året som har vært: Året hvor en av USAs største kjendisklovner gikk fra å være nettopp det, til å bli tatt seriøst som en av to kandidater for verdens mektigste politiske lederverv de neste fire årene. Det har vært en god samtaleåpner, en veldig god “ice breaker”, det å påpeke Donald Trumps siste elleville påfunn eller utsagn denne valgkampen.

Og dem har det heller ikke vært mangel på. Helt fra starten, hvor Donald Trump annonserte for en hel verden at han endelig ønsket å stille som presidentkandidat for det republikanske partiet, har det ene spektakulære utspillet etter det andre kommet på løpende bånd, i det som gravis har blitt en nedadgående spiral: Han har…

  • Kalt alle meksikanske innvandrere for mordere og voldtekstmenn,
  • Krevd at muslimer ikke skal slippe inn i landet,
  • Gjort narr av en funksjonshemmet journalist,
  • Kalt Megyn Kelly, en av journalistene under de første debattene for “menstruell”,
  • Sagt at han ønsker å tvinge militæret til å benytte vanntortur (eller “waterboarding”),
  • Sagt at John McCain ikke var en krigshelt fordi han ble tatt til fange,
  • Gått til angrep på foreldre av en dekorert, fallen amerikansk soldat med muslimsk bakgrunn,
  • Kalt dommeren i den kontroversielle Trump University-saken inhabil fordi han hadde meksikanske foreldrene,
  • Sagt at kvinner må straffes for å ha tatt abort,
  • Truet med å kaste Hillary Clinton i fengsel dersom han vinner valget,

… og mye, mye mer. Og listen blir bare lengre jo dypere man graver.

Men før jeg går videre på både Trump og resten av valgkampsirkurset, så ønsker jeg å utdype min egen interesse i denne politiske såpeoperaen. For meg, og kanskje en stor del av min nærmeste omgangskrets, har den amerikanske valgkampen vært en del av hverdagen i ganske lang tid nå. Når jeg møter andre, enten det er i forbifarten eller til måltider, så lander samtalen før eller senere på det amerikanske valget, og kanskje mer spesifikt på hva Trump har gjort eller sagt den siste uken. Men også andre aspekter av valgkampen, blant annet Bernie Sanders sin kampanje så lenge den varte, de varige politiske og sosiale konsekvensene dette valget vil få for landets politikere og ikke minst vanlige amerikanere, har vært et “hot topic” helt fra første dag. Det har strengt talt blitt en veldig sentral del av min dagligdagse rutine, og jeg tørr knapt tenke på hva jeg kan komme til å bruke all denne tiden på i det øyeblikket dette valget er over.

For jeg bruker ganske mange minutter, av og til timer, i løpet av en uke på å orientere meg rundt hva som foregår i USA: Hvilke politikere som tilhører hvilke partier, hvilke interesser og grupper de støtter (eller ikke støtter), hvor de henter sitt ideologiske tankegods fra og hvilken plass de har i det større bildet. Også andre lands forhold til USA og den sittende regjeringen er en del av dette, og et par minutter går derfor også med til å oppdatere meg på hva Obama har gjort siden sist.

Jeg er også ganske eklektisk i min kildebruk når jeg orienterer meg: I tillegg til jevnlige oppslag fra Aftenposten på nett og noen få andre nettaviser, er det stort sett gjennom amerikanske talkshow at jeg følger med på de store begivenhetene som jeg trenger å få med meg. Først og fremst fordi jeg vet at majoriteten av amerikanske medier, venstresidens “liberal media” og høyresidens “Fox News” er ekstremt partiske (og det merkes godt på hvordan de dekker ulike saker), men også fordi komikerne er ganske habile journalister, og evner å gå i dybden på en måte som ingen av de store mediehusene lykkes med. John Oliver er et veldig godt eksempel, som hver søndag leder sitt eget “Last Week Tonight” sammensatt av små segmenter, med en stor reportasje på slutten. Han har blant annet foretatt et dypdykk i Trumps fortid og avslørt for en hel verden at familienavnet hans tidligere var “Drumpf”, og flere morsomme fakta som har satt latteren i høygir for mange som følger valget:

Min personlige favoritt er den mangeårige moromannen, samfunnskritikeren og støymakeren Bill Maher, som i en årrekke har drevet sitt Real Time rundt amerikansk politikk og samfunnsliv. Mange av årets (og fjorhalvårets) begivenheter under valgkampen ble nøye diskutert nettopp her, ofte med representanter fra begge sidene av det politiske spekteret. Noen av Mahers gjester har inkludert John Kasich (presidentkandidat for republikanerne), Arianna Huffington (eier og redaktør av Huffington Post), Kellyanne Conway (Trumps kampanjesjef), Ann Coulter (konservativ forfatter og mediekommentaror), Bernie Sanders som stilte mot Hillary Clinton i primærvalget, og helt nylig også Barack Obama. Gjennom monologene på slutten av programmet beskriver Maher hvordan hver av presidentkandidatene, mediene, politikken og det amerikanske folket forøvrig henger sammen i et ufattelig kaotisk og nærmest uoversiktig bilde av samfunnslivet, og stiller høyt aktuelle samfunnsdiagnoser deretter. Eksempelet nedenfor, fra monologen ‘Lady and the Trump’, viser hvordan han trekker linjene mellom karakteristikker tilknyttet den “hysteriske husfruen” fra femtitallet og Trump, senere uttrykt med det velkjente kampropet #WhinyLittleBitch:

Men min interesse for valgkampen begrenser seg ikke bare til dødsalvorlige reportasjer og monologer: Å ta et avbrekk fra den øvrige hverdagen for litt “politisk påfyll” kan inkludere langt lettere digresjoner, slik som Youtube-videoer hvor denne tematikken tas inn i en annen, dog tidsriktig kontekst. Hvor enkelte ville satt på kattevideoer eller annet, har jeg utviklet en preferanse for såkalte “rap battles” med et noe ukonvensjonelt innhold:

Jeg har fått spørsmålet om hvem som jeg tror kommer til å vinne ørt-og-førti ganger i løpet av det siste året – Og jeg har ikke turt å svare. Og grunnen er simpelthen at dette valget har trosset alt det man (trodde man) visste om amerikansk politikk. Flere av dem som i Mai i fjor avviste enhver mulighet for at Donald Trump kom til å vinne det republikanske primærvalget har allerede måttet svelge én veldig tung kamel. De samme som nå avviser muligheten for at han kan vinne selve presidentvalget står i fare for å svelge en enda tyngre tung kamel. Jeg har valgt å forholde meg åpen for alle mulighet – Absolutt alt kan skje i denne valgkampen, og ingenting er avgjort før det faktisk er avgjort. Og det har vist seg å være en veldig smart posisjon å ha i en valgkamp som denne.

I morgen tidlig kommer jeg til å sitte på første buss hjemover fra en vilkårlig valgvake i byen. Det kommer enten til å bli en svært lettet busstur hjem, eller en svært uvirkelig en. Men uavhengig av valgresultatet, så vil generasjoner av statsvitere kunne se tilbake på og forundre seg over det som uten tvil må kunne betegnes som tidenes mest spennende valgkamp. Og dersom Trump vinner, kan vi se fram til fire gode år i komediens navn. Om jeg kunne parafrasert Bill Maher: “If Trump wins, comedy wins.”

2 thoughts on “Clinton vs. Trump: En såpeopera for den intellektuelle

  1. Helt topp at dere og flere blogger om det amerikanske valget i kurset. Nå er valget som kjent avgjort og her er vi en uke etterpå. Det største sjokket er over og jeg ser tilbake på en lang periode ikke ulik som du beskriver over her. Ja, for hva skal man snakke og følge med på nå? Det har vært en reise uten like. Heldigvis har det vært så mye (komedie) at man umulig kan ha fått med seg alt og man går ikke mindre spennende tider i møte nå – snarere tvert imot tror jeg.

    Det amerikanske valget i år har vært et eneste stort politisk valgfenomen. Det har bevist hvordan man som politiker når ut og påvirker en velgerskare på sosiale medier, men også hvordan twitteratet, debattforum og den gjengse oppfatning på nett kan ta skammelig feil av hva en befolkning faktisk stemmer. Valget har satt sine spor hos analytikere, media, feminister, godt etablerte politikere og det internasjonale samfunn som skal samhandle med USA. Det skal bli mildt sagt interessant å se hva de neste fire årene bringer og spesielt hva det betyr for oss. For at vi har noe å fylle den dagligdagse praten med, det er det ingen tvil om. Og tenk, vi var studenter da Donald Trump ble president!! Det ligger en viss fascinasjon bak det.

    Like

  2. Hei!

    Ja dette har vært et heidundrene sirkus uten like! Har selv sittet utallige timer det siste året for å holde meg oppdatert, men datt av siste uka når jeg så skipet begynne å synke. Hehe. Liker veldig godt at du er kritisk til kildebruken i USA. Men det hyles jo også her til lands om at “sosialistene styrer media”. Har det hatt noen innvirkning på vinklingen av valget her til lands? Du er virkelig engasjert og det virker som dette er noe du kan snakke i det vide og det brede om.. Men jeg har også litt problemer med å finne sosiologi i denne teksten. Det er i høyeste grad sosiologisk relevant med tanke på hvor i svarte granskauen feil alle målinger og forecaster var. Kanskje fokuset ditt skulle vært på å utdype HVA som skjedde underveis. Hvilke bevegelser som utviklet seg, og hvorfor. Det virker som Trumps ultra anti-PK kampanje gjorde susen, men hvorfor? (!?!?!?!?!) Man kan jo se til South-Park sine episoder og teorier om “memberberries” – ønsket om å gå tilbake til “sånn det var før”. Som f.eks 50-tallet som var en suveren tid i Statene: rasisme, kvinneundertrykkelse og den kalde krigen… Hehe.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s