Gaming – Et brudd med, eller en del av hverdagen? (Konklusjon)

Dette innlegget er det fjerde og siste i en serie om gaming, skrevet og redigert av folkene bak bloggen ‘Hverdagssosiologi’.

Gjennom tre innlegg har jeg diskutert gaming, hvilken rolle det har spilt for meg som enkeltmenneske både i oppveksten og hverdagen, og hvilken rolle det kan spille for det øvrige samfunnslivet. Men hvorfor gamer jeg, egentlig?

What’s in it for me?

Av og til hender det at jeg blir spurt hva jeg får ut av å game, og svaret er som regel sammensatt. Enkelte spill handler ikke om noe mer enn stort sett å gå rundt og drepe, plyndre og ødelegge fiendens base – Der det er ikke noe overordnet mål om å lære eller reflektere rundt det som skjer i spillet. Det handler bare om å knuse skaller og ha det moro i samme slengen. Andre spill dreier seg om langt mer enn kun skalleknusing og moro derimot, noe jeg håper at jeg har greid å uttrykke i både del 1 om Zelda-spillene og del 2 om Bioshock-serien.

Vernon Bartlett (i Scott) argumenterer at alle (former for) spill kan reduseres til fire kategorier for å oppfylle bestemte sosiale funksjoner: 1) De hjelper folk med å gi en “utblåsning” for noe som ellers ville resultert i aggresjon, 2) de lar oss utvise fysiske ferdigheter i konkurranseorienterte hierarkier, 3) de stimulerer hjernen for å forhindre kjedsomhet, og 4) de hjelper oss å få tiden til å gå på en hyggelig måte i samvær med andre. Disse må selvfølgelig betraktes som idealtypiske kategorier (fra Max Weber), hvorpå et bestemt spill kan inngå i både to og flere av kategoriene på samme tid – Samtidig kan en av disse kategoriene veie tyngre enn de andre når det kommer til et bestemt spill, mens en annen kategori veier tyngre når det kommer til et annet spill.

For min del identifiserer jeg meg med samtlige av kategoriene (med unntak av #2, hvor jeg ønsker å omformulere det til å utvise mentale ferdigheter), dog til ulike tider og ulike sammenhenger. Etter en lang dag med lesing, skriving eller annet intellektuelt krevende arbeid er det ubeskrivelig deilig å rive av seg sko og ytterklær, koke opp et lett måltid og synke ned i godstolen foran PCen for å spille enten et strategi-spill jeg ikke har prøvd på måneds- eller årevis eller det spillet jeg tilfeldigvis måtte i humør for der og da (fortrinnsvis #1 og/eller #3). I andre sammenhenger kan jeg finne på å besøke en kompis i cirka fire timer, hvor vi sitter og spiller et av hans nyeste spill i tre av disse. Tiden går da raskere, og vi deler et felles stimuli underveis mens vi utveksler en og annen kommentar (både #3 og 4). Spiller jeg på nett med eller mot mennesker jeg ikke kjenner, ønsker jeg gjerne å hevde meg litt i kraft av mine evner og ferdigheter som en gamer, men samtidig slå ihjel tiden (en kombinasjon av #2 og #3). Og selvfølgelig, de gangene jeg irriterer meg over noe eller noen, kan jeg alltids sette på det nyeste Grand Theft Auto, stjele en lastebil og kjøre rett inn i nærmeste bensinstasjon (#1 hele veien).

Ved veis ende – I game, therefore I am

Det er mulig at jeg overdriver og ut av ren, skjær nostalgi løfter opp en rekke vilkårlige spill, og gjør en mye større greie ut av det enn strengt talt nødvendig. Men jeg mener fast bestemt at verden, sosiologien og det øvrige akademia har noe å lære av videospill. Hvis gaming kan gjøre for én liten gutt, det som både musikken, kunsten, idretten og sporten har gjort for så utrolig mange før ham, og gi et veldig etterlengtet pust i bakken fra en ellers fastlagt og skjematisk hverdag, og kanskje noe inspirasjon for ettertiden – Er det ikke da verdt å ta et steg tilbake, og spørre seg selv: Kanskje kunne gaming være noe, også for meg?

Litteratur

Scott, S. (2009). Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity Press

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s