“Dere vet hvordan det er”

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Utdraget fra Arnulf Øverlands “Du må ikke sove”, fra 1937, ble vi introdusert for på barneskolen i norskundervisningen. Budskapet er sterkt og det er særlig denne delen av diktet jeg fortsatt husker godt, mange år seinere. Å akseptere urett begått mot andre kan få (og har tidligere fått) umenneskelige og katastrofale følger. Diktet er skrevet i sammenheng med andre verdenskrig, hvor over seks millioner jøder ble massemyrdet av nazister på bakgrunn av rase og religiøs tilhørighet. Det er flere mennesker enn det bor i hele Norge per dags dato (vi er nå oppe i like over fem millioner, ifølge World Bank).

Med dette vil jeg se litt nærmere på ytringsfrihet og ansvaret som medfølger. Ytringsfrihet står sentralt i demokratiske samfunn og med et mangfoldig samfunn som Norge er vil det alltids oppstå noen uenigheter om hva som er berettiget eller ikke. For med ytringsfrihet skal en jo kunne si hva som helst uten å bli kritisert for sine utsagn og sett ned på… eller? Det kan til tider virke sånn, basert på enkelte oppfatninger som en møter på i hverdagslige samtaler (og ikke minst i mediebildet).

Enkelte aktører, for eksempel mennesker som er medlemmer av “Mannegruppa Ottar” eller som støtter deres kontroversielle synspunkter, forsøker å ufarliggjøre meninger og tankegods som fremmer angrep på andre individer som “tilfeldig gutteprat” man bare “jazzer om etter noen pils på byen” – Og at “dette er noe som blir oppfattet som underforstått av folk flest”. Det kommer blant annet frem i det tilfellet her gjennom hvordan et medlem av gruppa kommer med ytringen: “Dere vet hvordan det er”, om det å tulle om at ei 13 år gammel jente burde bli utsatt for seksuelle og voldelige overgrep. Det blir det samme som å si at en kan akseptere denne syke formen for “humor”, bare konteksten det blir sagt i er uformell og inkluderer noen enheter alkohol. Språket vi bruker utgjør en av mange maktstrukturer i samfunnet, og det påvirker omverdenen rundt oss: Det vi sier kan gi ringvirkninger til menneskene vi omgås.

Språk er vår måte å skape en sosial virkelighet på, fordi vi bruker det til å sette ord på tanker og idéer, og fordi det tillater oss å samhandle med hverandre gjennom felles “signifikante symboler”. Altså språklige uttrykk som har samme betydning for den som sier noe og den som mottar budskapet, samt bidrar til å gjøre at den som skal sende et budskap kan “foregripe hvordan mottaker vil reagere på dem”.

Fordi språket er vårt grunnleggende kommunikasjonsverktøy, vil det språket vi velger å bruke gjenspeile den personen vi er: Det bidrar til å danne selvet vårt. Blumer forklarer det ved at vi er nødt til å bruke språk for evnen til å tenke eller å sette oss selv i andres ståsted. Vi bruker språket som verktøy for å kommunisere hva vi tenker og mener overfor andre mennesker. Herbert Blumer tilskriver mennesker mulighet til “refleksiv avstand” fordi vi har språkevne. Med dette menes at vi kan stille oss fritt velgende til hva vi gjennom kulturen og ulike samfunnsinstitusjoner blir tillært, for eksempel de verdiene vi er blitt sosialisert til å representere. Verdier som likeverd og likestilling som for eksempel fremmes i skolen.

Herbert Blumer mener ut ifra et mikrointeraksjonistisk perspektiv at vi er såpass frie som individer at vi filtrerer og tar stilling til de strukturene som styrer oss. Så blir det et spørsmål om verdier da, hvordan vi velger å ordlegge oss, hva vi sier til dem vi omgås, og hva som er greit eller ikke. Også i spørsmålet rundt hva som er ålreit å “jazze om”. Samtidig er det stor uenighet blant sosiologer i hvilken grad strukturene i samfunnet styrer individer, også når det kommer til språk. For språk, som struktur i samfunnet, skiller seg fra forklaringer “nedenfra-og-opp”. For eksempel i et funksjonalistisk syn der språket blir noe som kan definere kultur. Her sees språket i et større samfunnsperspektiv, eller hva vi også kaller makroperspektiv, der man ser på språket “ovenfra”. Og da kan en selv tenke seg til hvilken rolle språket får. Gjennom språket og retten til å ytre oss fritt, har vi samtidig et etisk ansvar fordi språket kan være med på å legitimere kvinnefientlighet eller rasisme.

Gjennom å uttrykke seg offentlig på sosiale medier, slik som Mannegruppa Ottar gjør, eller ved å “bare jazze med gutta på byen etter noen pils”, vil ordlyden kunne skape ringvirkninger og spre aksept for kvinnefiendtlighet. Gjennom å formidle i offentligheten eller til kompisen i baren at “det er ålreit at kvinner blir straffepult”, at det “er fortjent” og benytte “humor” som en kraft til å legitimere hevnporno, sendes signaler ut fra det uformelle individnivået og ut til mennesker i samfunnet på et større nivå, om hva disse menneskene står for og mener. Og da kan en jo spørre seg om hvor grensene for humor faktisk går, hva som i “politisk ukorrekt og derav greit i ytringsfrihetens sted” kan aksepteres og hva som på andre siden bare blir respektløst og potensielle kilder til diskriminering?

For slik som det kommer frem i denne gruppen, vises det ikke bare til gjennomgående respektløse fremstillinger av kvinner, som ved et ørlite blikk på feministisk teori kan vise tilbake til en lang og fortsatt aktuell kamp for en likeverdig og likestilt verden – fordi kvinner i nesten alle samfunn til alle tider har vært ansett som underdanige, men det strider også i mot likeverdet som menneskelig rett i seg selv.

Når du benytter deg av å vise til ytringsfrihet for å si at kvinnefiendtlighet er underliggende greit, fordi hensikten var at det skulle være morsomt i en uformell kontekst med gutta, så sier du samtidig ja til at det er greit å diskriminere kvinner. Historisk sett har dette vært problematisk, selvfølgelig nok, for kvinner rundt over hele verden og ført til mye mindre priviligerte posisjoner for kvinner på samfunnsnivå. I dette blogginnlegget trekkes det linjer mellom Holocaust og Mannegruppa Ottar mest for å belyse alvorligheten i det å legitimere holdninger som diskriminerer i seg selv. Dine ord, som dine handlinger, har noe å si.

jkrowlingtwitter

(Foto: Skjermdump fra J.K Rowlings profil på Twitter, 2016)

Er det mange nok som aksepterer holdninger som er med på å marginalisere og diskriminere kvinner i samfunnet, så vil det bidra til en generelt mer fiendtlig og mindre likeverdig verden mellom kjønnene. Det er jo også dette med at holdninger legitimeres gjennom ytringer som gjør at det er skremmende når den neste valgte presidenten i USA går ut og sier at det bare er å ta kvinner i skrittet og generelt har hatt en tydelig rasistisk retorikk mot minoritetsgrupper under valget i 2016. For så vel som at det ikke kan aksepteres at en gjennom “humor” ytrer seg på diskriminerende måte overfor kvinner, så gjelder det selvsagt på samme måte som at det ikke er innafor å diskriminere eller marginalisere noen i samfunnet. Som filosofen Immanuel Kant ville beskrevet det med at ingen fortjener å bli diskriminert, derfor er det ikke riktig å diskriminere. Helt basic, egentlig, det er et universelt prinsipp.

Derfor står du ansvarlig for hvem du velger å være og hvordan du bruker din stemme. Du har frihet til å si hva du vil her i Norge, men samtidig friheten til å velge å være eller å ikke være en diskriminerende bidragsyter eller forkjemper. Det handler vel så mye om etikk og refleksjon som hvorvidt du bruker ytringsfriheten din til å fremstå som et oppegående og dannet menneske eller ikke, hvorav det siste alternativet vil være kilde til reaksjoner fra samfunnet rundt for å opprettholde sosial orden i hva vi er universelt enige om at er rett. Så har du da disse personene som klager over å få venstrevridde, moraliserende og krenkede reaksjoner på “jazzinga med gutta”. Jeg sier som Bernie Sanders:

bernieee

(Foto: Skjermdump fra Facebook, 2016)

Litteratur

Aakvaag, G. (2012). Moderne Sosiologisk Teori. (3.utg.). Oslo: Abstrakt Forlag

Dybvig, D. D. & Dybvig, M. (2003). Det tenkende mennesket. Filosofi- og vitenskapshistorie med vitenskapsteori (2. utg.). Trondheim: Tapir akademisk forlag

FN. (2016, ingen dato). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Hentet fra http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Ritzer, G. og Stepnisky, J. (2014). Sociological Theory. (9. utg.). Singapore: Mc Graw-Hill

Rosenborg, L. W. (2016, 04.10) La oss jazze litt om voldtekt, dere. Dagbladet. Hentet fra http://www.dagbladet.no/kultur/la-oss-jazze-litt-om-voldtekt-dere/63942798

World Bank. (2016). Population Total | Data. Hentet fra http://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL

Øverland, A. (1937). Du må ikke sove. Hentet fra http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s