Vår lille, magiske, sosiologiske burrito

I løpet av semesteret har vi, ei gruppe på fire NTNU-studenter fått innblikk i bloggernes verden og det i et møte med sosiologisk teori, litt skrivesperre, mye latter og lange dager med samarbeid.

Gjennom arbeidet har vi måttet kommunisere for å kunne arbeide bedre sammen også fra hver vår kant og da har sosiale medier vært et praktisk redskap. Og sosiale medier inkluderer i vårt tilfelle også en klassisk gruppesamtale på Facebook. I noen øyeblikks frustrasjon kom vi frem til at dette sosiale fenomenet, med sine fordeler og ulemper, burde få en ørliten sosiologisk touch.

Vi har vel alle vært der. Du våkner opp om morgenen og tar den rutinemessige sjekkerunden på viktige sosiale applikasjoner, slik som Snapchat, E-mail eller Facebook for å være oppdatert idét dagen starter. Da er det lite som rører ved det innerste sukket i dypet av din egen oppgitthet som en disco-blinkende gruppesamtale fra der peppern’ gror, med en liten og rød notifikasjon som annonserer 72 uleste meldinger (!!!).

fb

Dette var fra en morgen der å holde tritt via iPhone ble heeelt urealistisk. Ved å bruke datamaskin ble det LITT bedre…(Foto: privat,2016).

De andre på gruppa er gjerne våkne for lengst og i full diskusjon om hvordan dagen skal utforme seg. Og mens du i desperate forsøker å scrolle opp til punktet i samtalen du forlot kvelden i forkant, blir du konstant kastet tilbake til “nuet” av nye meldinger. Det kan bli skikkelig stressende å få med seg hele samtaleforløpet, men omsider klarer vel de aller fleste å bli a jour med resten. I en sosiologisk kontekst kan vi kaste et blikk på globaliseringen, dens teknologiske følger og sosial akselerasjon ved at kommunikasjonsformen skjer online ved bruk av internett og gjennom Facebook som sosial applikasjon. Den sosiale og teknologiske akselerasjonen har med livstempoet vi lever med i det moderne samfunnet å gjøre og kan sees som et mikroperspektiv på tidsklemma i gruppesamtale-tilfellet: Den konstante meldingsflyten i møtet med en supertrøtt aktør på morgenkvisten.

Fra denne lille, sosiologiske touchen av gruppesamtalen, helt i enden av en lang bloggperiode, vil vi gå videre til å påpeke at å arbeide sammen på denne måten også har bidratt til å knytte relasjoner. Gjennom språk og diskusjoner, samt sosiologiske begreper og ikke minst erfaringer fra hverdagslivet for å komme nærmere på sosiologiske temaer, har vi utfordret hverandre kunnskapsmessig.

Slik sett bidrar vår tids teknologiske verden også til potensielt forsterkede nettverk. Det krever jo litt å være kreativ, å skulle skrive noe som kan sees på som brukbart og samtidig arbeide som gruppe, så arbeidsmiljøet har hatt mye å si. Som interaksjonspåskudd har vi på gruppa vært flinke til å møtes, altså årsaker vi bruker for å samhandle. Og det har ikke stått på å holde tilbake på humoristiske skrivepauser der digresjoner som å lære hverandre språk (henholdsvis dansk møter norsk), spise god mat, dra på bokloppis i Kjøpmannsgata og falle av stolene i latteranfall. Også utenfor bloggkontekst har det blitt tilbragt tid sammen, som for eksempel på hyblene på Samfundet (men det skal vi ikke snakke så utdypende om her, da det som skjer på hyblene etter reglene blir på hyblene).

15184067_10157736688620573_949498049_o

Vi vet å tilbringe ethvert ledig øyeblikk fra skriving og seriøst arbeid til, vel, tull (Foto: Privat, 2016).

Til slutt vil vi presentere for dere den egendefinerte “sosiologiske burrito”, representert av Maria. Den har bare funksjonen av å belyse sosiologien som metaforisk fenomen i dette gruppearbeidet som noe vi gradvis føler selv at har gitt oss dypere innsikt i sosiologi og ikledd oss med sosiologiske briller til å beskue de trivielle tingene i hverdagen vi ellers ikke ville ha tenkt så mye over.

(Foto: Privat,2016)

Med dette ønsker vi å takke for oss!

Hilsen hverdagssosiologene fra Hverdagssosiologi

15204196_10157736689890573_1333040018_o

(Foto: Privat,2016)

Litteratur

Scott, S. (2009). Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity Press

Tjora, A., Henriksen, I. M., Fjærli, T. & Grønning, I. (2012). Sammen i byen. En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning. Trondheim: Fagbokforlaget

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s